Magnar Karlsen og Jacob Young med synthklanger, perkusjon og gitarimprovisasjoner i stemningsfull, fredelig sameksistens.

I Like To Sleep ruger fram nye, friske skapninger på gamle, ærverdige egg.

Master Oogway er virkelig å noe å ta med seg hjem for å friske opp samlingen.

Hildegunn Øiseth kreerer nok en gang sitt kvartettunivers med bukkehorn, trompet og gode kollegers lojale hjelp.

Den norske institusjonen Pocket Corner er inne i sitt fjerde tiår.

Aloft Quartet viser mer skikkelighet enn særpreg.

Ivar Orvedal setter poetiske strenger i tankevekkende bevegelse.

ØyvindLAND gaper over historien og tygger den på plass med spilleglede.

Jan Bang og Eivind Aarset formidler historier som fester seg

Michaela og OJKOS finner sammen i særegne og spennende arrangementer.

Trioen Way Out West gir Sonny noen nye runder på karusellen.

De renoverer jazzhistorien og spiller den levende for vår tid.

Paal Nilssen-Love tenker stort og lykkes med krevende prosjekt.

De reiser etter kartet over det fritt improviserte kontinentet.

Når Silent Fires først finner helt fram, er de gode å ha i rommet.

Trommeslageren Roger Johansen vender tilbake til røttene og de første inspirasjonskildene.

Det er mange fine rom i Adrian Løseth Waades åpne komposisjoner.

Folkemusikk + dronerock = fremdeles sant, fem år etter.

Fire år etter «Istanbul Sky», platedebuten som leder, er trompeter Gunnar Halle tilbake med «Halle's Planet».

Denne vakre boksen med fire vinyler plasserer Arve Henriksen på sokkel.

Dans les arbres har plass på øverste hylle i sin avdeling.

En smågenial versjon av «Here Comes The Sun» topper Sverre Gjørvads tredje album.

De krydrer, levendegjør og forfrisker en tradisjon som kler å bli strammet opp.

Unionstanken lever videre i jazzen.

Det synger vakkert og beveger seg smidig i Kjetil Mulelid Trio.

Treskatresks første album er både en flott lytteopplevelse og nødvendig påminnelse .

Christian Meaas Svendsen går bredt ut og imponerer med innholdsrik trippelutgivelse.

«Reveries and Revelations» er Mats Eilertsen på nye veier, men bakom synger stadig kontrabassen, på mange slags måter.

Bjørn Marius Hegge må ha funnet seg de rette musikerne.