Årets Punkt festival starter med en feiring av den ene and only Sidsel Endresen.

Den vanskelige andrekvelden klarer seg utmerket i år også.

Med nye lokaler på samme adresse skal Mir og Blow Out! fortsette å lyse.

Elisabeth Lid Trøen håper vi har kost oss, og det har vi.

Sofie Tollefsbøl gjorde det eneste rette. Noe helt annet.

Når Jason Moran og Ole Morten Vågan omfavner hverandre ved konsertslutt, forstår vi hvorfor.

Denne kvelden låter deilig tradisjonelt og er rik på substans.

Eirik Hegdals team imponerte tungt, mens Lakecia Benjamin gjorde seg populær med tomme fakter.

Tiden er forunderlig. Ekstra spesielt for tiden i år, var det at årets festival er den 35. i rekka. Trettifem år hvor Sildajazz har beveget seg fra «tradjazz og sigarer», og over i mer eksperimentelle former.

Tropenatt med Ola Erlien og Craig Taborn på Oslojazz.

Den andre dagen på Sildajazz fikk en slak start med opplevelser rett inn i hotellvinduet. Disse inkluderte barneparaden, deler av gratisprogrammet og en festivalby som sakte våknet til liv.

Ved starten av Sildajazz 2022 traff vår korrespondent i Haugesund bakken løpende. In medias res! Eller «midt i tingene», for de av dere som ikke lefler med latinske gloser. La oss heller ta det på spansk: Bamboleeoo! Etter ankomst gjaldt det å riste av seg praktikalsk knot, stress, forviklingar, og sæla på for en enpersons-festivalstafett.

Bagatelles-maratonet iscenesatt av John Zorn blir en usedvanlig rikholdig musikalsk teaterforestilling på en dag hvor John McLaughlin byr på mer hverdagslige fusiontoner.

Årets Artist in Absentia-program fortsetter med et gedigent konserthøydepunkt på Storyville, Lloyd/Frisell kunne trengt et spark bak og Cory Wong, vel, Cory Wong må simpelthen roe seg litt ned.

Zornske gitarsmåretter, jazzkabaret fra Cécile McLorin Salvant og et annerledes Trondheim Jazzorkester under ledelse av Marianna Sangita Angeletaki Røe på første dag av en festivalutgave som må improvisere mer enn den kanskje liker.

Den siste dagen møter jeg funky rytmer og et levende trøorgel, før jeg opplever kunst fra Chicago.

En deilig fredag med fri tysk americana, vietnamesisk matos og en forsinket konsert.

og Anja Lauvdal gir pianotrioen nye steder å være.

De er både duo og trio og henvender seg med elektroakustiske signaler.

Fredagsprogrammet er i absolutt balanse, lenge før noen har rukket å åpne instrumentkofferten sin.

Kjetil Jerve leder det store bandet sitt gjennom stillhet og djerve løft.

Port Freeman er best der han stripper ned og styrer unna svulstigheter.

Med lyd fra Dovrefjell og egen saksofon skaper Kristin Sevaldsen fem tankevekkende stemningsrapporter.

Midtveis i Nattjazz og midt i uken: Man skulle kanskje tro at kvelden skulle bli et hvileskjær, men det ble det altså ikke.

Propan gasser seg med fine idéer, mens Propanions blusser for laget.

Fem sett på en kveld tar oss til mange steder og gjør årets All Ears til stedet å være.

Tre svært forskjellige sett innfrir fredagsforventningene til årets sterke All Ears-program.

Kvintetten setter egne avtrykk i kjent og kjært terreng.

To kvelder på Samfundet og en trillebårlast med standardlåter viser en jazzfestival på sporet av en ny helhet.